Aktuelt

Presentasjonene fra DRGseminaret i Trondheim

Presentasjonene fra seminaret finner du under fanen bibliotek.De 10 siste som er lagt ut finner du under bibliotek til høyre, men under bibliotek-fanen ligger alle vi har fått overført. Fortsatt mangler det noen få, vi publiserer etthvert som de sendes over til oss.

 

Pasienter behandlet i utlandet, - dobbelt bokholderi?

Bør pasienter behandlet i utlandet registreres i PAS? Tohild Heggestad har synspunkter på dette

I samband med innføring av individuelle behandlingsfristar for pasientar med rett til nødvendig helsehjelp, vil pasientar med fristbrot få eit subsidiært tilbod frå eit anna sjukehus, eventuelt frå utlandet. Det er då sagt at HENVISANDE sjukehus skal registrera pasientbehandlinga i sitt PAS-system (diagnosar, prosedyrar, datoar for innlegging, utskriving mm). Dette er ikkje uproblematisk, fordi aktivitetsdata då vil inkludera pasientar som ikkje er behandla ved sjukehuset. Aktivitetsoversiktene vil dermed ikkje bli korrekte, eller så må ein kunne selektera ut desse pasientane eintydig. Er dette mogeleg med dei kodane som fins i NPR-uttrekket i dag, eller vil dei ikkje la seg skilje frå pasientar som er behandla og overført/vidaresendt tilbake til heimlandet? Har nokon oversikt? Ei betre løysing må vera å ha separate registrerings-/oppgjerssystem for desse pasientane? Torhild Heggestad

Referat fra Nirvaco A/S' Brukerforum 20. - 21. mars 2005

Nirvaco Brukerforum ble arrangert på Hurdal Hotell og konferansesenter 20. – 21. mars.
Ca 100 personer var påmeldt, og det ble et vellykket seminar, med mange interessante foredrag og diskusjoner.

Dr. Olafr Steinum og Dr. Gunnar Henriksson innledet med et meget interessant og lærerikt innlegg om ICD10- og kodeproblematikk. Steinum og Henriksson er som kjent de samme leger som står bak en omfattende kursvirksomhet innen kodefagområdet, både i Norge og Sverige, og som hevder at koding utmerket godt kan gjøres av andre enn legene. (Les mer om nytt kodekurs annet sted)

Deretter fikk vi høre om ” Erfaring med sekretærutdanning i Sverige”, et tankevekkende foredrag av Monica Carlsson og Irene Eriksson. På deres arbeidsplass har (utdannede) sekretærer overtatt kodingen, og ingen av legene ønsker seg tilbake til ”gamle dager”, hvor de selv måtte svette over ICD10-boken. Arbeidssparende, effektivt, mer homogen og korrekt koding var konklusjonen.

Dag 1 ble avsluttet med innlegg om erfaring fra grunnkurset i medisinsk koding som ble avsluttet i desember 2004, det første (?) av sitt slag i Norge, - samt paneldebatt, som i noen grad utviklet seg til rene enetaler og partsinnlegg fra visse personer i panelet. Men uansett,- interessant.

Dag 2 startet med KPP, innhenting og bearbeiding av data til KPP-base (datavarehus) via Nimes og Ecomed-programvare. Konklusjonen til Truls Korsgaard var at det er ikke så komplisert som det kan synes. ”Bare sett i gang”.

Katrine Hay fortalte deretter om bruk av NIMES til virksomhetsdata ved Sykehuset Buskerud, samt om direkteregistrering av operasjonskoder i PAS (IMX). Etter å nærmest å ha bodd på operasjonsstua de siste ukene, har Katrine nå fått sving på sakene, og ingen prosedyrekoder blir glemt eller tullet bort av annet personale. Flott.

Siste punkt var ”NIMES status og videreutvikling”. Utviklingssjef Tor-Ivar Lundgren orienterte og informerte i kjent stil om små og store forbedringer som kommer i nærmeste fremtid, bl.a fordeling av DRG-vekt på sykehusopphold til avdelingsopphold (ved fleravdelingsopphold), kalkulering av ”etterslep” (DRG 470-opphold) m.m. Vi gleder oss.

Et vellykket og hyggelig seminar på alle måter.

Klas Karlsson

Nye prisregler

NYE PRISREGLER VED OVERFØRING AV PASIENTER

En av prisendringene som ble innført fra 2004 medfører reduserte inntekter for sykehusene og kan medføre endringer i pasientflyt.

Fra 2004 ble det innført nye prisregler ved overføring av pasienter, ved at overføringer til andre institusjoner samme dag som innleggelse avkortes. Det innebærer at en pasient som overføres fra et lokalsykehus til sentralsykehus innen 5 timer fra innleggelse, gir 0 kroner i DRG-refusjon. Skjer overføringen innen samme døgn avkortes oppholdet til DRG-vekt 0,12. Overføringer til regionssykehusene er unntatt fra regelen.

Dette reiser flere problemstillinger for lokalsykehus;

Overføringer fra lokalsykehus til nærmeste større sykehus/sentralsykehus gjelder ofte akuttpasienter, for eksempel kompliserte fødsler, nyfødte, multitraumer, og skjer ofte i løpet av kort tid etter innleggelse på lokalsykehus. Lokalsykehusene bruker betydelige ressurser på disse pasientene, uten å få dekket noe av utgiftene.

Prisreglene kan endre pasientstrømmen ved at lokalsykehus styrer flere akuttpasienter direkte til regionssykehus, selv om nærmeste sentralsykehus kan behandle pasienten. Er dette ønskelig mtp økte transportavstander- og kostnader, både for hjemkommunens helseforetak og samfunnet?

Er mulige konsekvenser tilsiktet fra departementet?

19.01.2005

Elisabeth Solum
ISF-leder
Helgelandssykehuset

Koding til besvær

Det har blåst mye omkring ISF-ordningen (InnsatsStyrtFinansiering) i den siste tiden. ISF bygger som kjent på DRG-systemet (DiagnoseRelaterteGrupper), som igjen bygger på den medisinske koding som gjøres på alle sykehusopphold, inklusive polikliniske besøk. ISF-ordningen ble innført fra 1. Juli 1997, og intensjonene var bl.a å stimulere til økt aktivitet, samtidig som man forventet en betydelig kvalitetsheving på den medisinske koding, i og med at kodingen har direkte sammenheng med sykehusenes inntekter. Statistikk bygd på registrerte medisinske data i de pasientadministrative systemer er et svært viktig verktøy ved helsepolitiske beslutninger, og selvsagt også for det enkelte sykehus/helseforetak.
ISF-inntektene er for øvrig sykehusenes største inntektskilde, og skal i 2005 dekke 60% av sykehusenes kostnader.

Det er vel ikke å ta i for hardt hvis en sier at ordningen har fått en blandet mottagelse, og har kanskje ikke innfridd alle forventninger. På den annen side, - hvilke andre alternativer finnes? Ingen ønsker seg vel tilbake til full rammefinansiering eller liggedøgnsbaserte ordninger.

Motstanden har vært stor blandt legene, og motstanden manifesterer seg ofte ved manglende interesse for kodingen som må gjøres for hvert pasientopphold. Dårlig, feil eller ufullstendig koding medfører som oftest inntektstap for sykehusene, og det er store beløp som går tapt. Mange leger ser på koding som et komplisert og tidkrevende arbeid, som går på bekostning av selve pasientbehandlingen. Kodearbeidet har derfor ikke særlig høy prioritet. Det er selvfølgelig en rekke unntak, og mange leger er både interesserte og svært samvittighetsfulle i dette arbeidet, men i det store og hele er nok disse i mindretall.

På den annen side har heller ikke myndighetene lagt forholdene til rette for legene, ved f.eks organisert og strukturerte opplæringstilbud, verken som etterutdanning eller i forbindelse med medisinstudiet. I tillegg har myndighetene vært svært sene med å rette opp åpenbare feil og mangler, noe som sterkt bidrar til å svekke troverdigheten av både DRG og selve ISF-ordningen.

Store mediaoppslag med negativ vinkling har nok også bidratt at legene reserverer seg mot å involvere seg i kodeproblematikken. Etterdønningene etter den såkalte ”kodesaken” i Arendal har ennå ikke lagt seg, og har bl.a resultert i at Riksrevisjonen har utført kontroller ved 15 sykehus. I tillegg har Helsetilsynet hatt revisjoner ved 5 sykehus.

Norge har vedtatt å legge ICD10-kodeverket til grunn for medisinsk koding. I dette ligger implisitt et påbud om å følge retningslinjene som gjelder for kodeverket. Det er altså ikke lov å innføre nasjonale regler for koding, men det er tillatt å lage konsensusregler for koding av visse tilstander. Men selv her synes det å gå tregt, slik at kodingen spriker, og blir således ikke sammenlignbar. Innen enkelte fagområder er kodingen så uensartet at den medisinske informasjonen som ligger i pasientdataene nærmest er ubrukbar.

Mange land har innført ordninger med profesjonelle kodere. Dette bl.a fordi kodingen blir mer homogen og korrekt. I Norge er det delte meninger, og mange leger er i mot en slik ordning. Det er imidlertid grunn til å tro at motstanden skyldes en sammenblanding av begrepene diagnoser og diagnosekoder. I tillegg er det trolig et spørsmål om prestisje. Mange mener også at det er en uønsket sammenblanding av økonomi og koding, og at dette setter legene under press.

ICD-10 er ikke en medisinsk lærebok. ICD-10 står for ”Den internasjonale statistiske klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer”. Det er altså et kodeverk for statistikk og ingenting annet. Å kode er derfor ikke å stille diagnoser, men derimot å oversette diagnoser beskrevet i prosatekst til et internasjonalt kodeverk.
Selv om mange leger er imot at koding kan gjøres av andre, er det også de som vil se på dette som en befrielse.

Det er overveiende sannsynlig at sykehusene ikke overkoder, men derimot underkoder i betydelig grad. En mer korrekt og homogen koding over hele linjen ville medføre mer korrekte priser for de ulike DRG’ene, samtidig som data blir sammenlignbare. I tillegg kommer den uvurderlige nytteverdien i forbindelse med helseplanlegging og forskning m.m.
Feil koding fører til feil DRG, og analyser av inntekt og kostnad basert på KPP (Kostnad pr pasient) blir meningsløse.
Videre er det tankekors at mens sykehusene snur hver stein for å se etter kostnadsbesparelser, lar man millionene forsvinne ut av vinduet ved ufullstendig koding og manglende kontroll.
Det merkelige er at dersom man ved forglemmelser, manglende kompetanse eller tastefeil (som f.eks ved manglende eller feil registrering av prosedyrekode) påfører sykehuset store inntektstap ( i tillegg til tapt medisinsk statistisk informasjon), får dette ingen konsekvenser den ansvarlige. Det kan virke som om sykehusene ser gjennom fingrene på dette, og aksepterer at ”sånn er det”. Mange sykehus har innført kvalitetskontrollrutiner, men ofte blir det litt halvhjertet.

Det er uvisst hvilken vei det går i Norge med hensyn til bruk av profesjonelle kodere. Mye tyder på at fagmiljøet innen medisinsk koding i Norge ser for seg en slik utvikling.

Det er kanskje på tide at legene tar en endelig stilling til problemstillingen.
Avslutningsvis siteres Overlege Olafr Steinum fra Dagens Medisin 4/9-2003: ” Ingen andre enn legene kan stille en diagnose, men utdannede kodere kan minst like godt som utdannede leger oversette diagnosene til koder”.

DRG-konferansen Trondheim, den beste hittil?

Tilbakemeldingene fra deltagerne tyder på at årets konferanse har vært den beste hittil, og at programmet falt i smak hos de fleste. Diskusjonene viste at koding er aktuelt, men en enkel fasit er ikke lett å finne. Vi kommer tilbake med mer fyldig referat senere. Innleggene fra foredragsholderne finner du under bibliotek. Bilder vil bli lagt ut på nettsiden i nærmeste fremtid.

Riksrevisjonens kode-gjennomgang

Riskrevisjonen har med hjelp av KITH, gjennomført en gjennomgang av kodingen ved 15 sykehus. Konklusjonene fra gjennomgangen har skapt stor uro på sykehusene. Det hevdes at sykehusene har feilkodet i 25-30 prosent av de undersøkte oppholdene. Medisinsk koding er ikke svart/hvitt, eller kun en "riktig" måte å kode oppholdene på. Flere av sykehusene har i etterkant gjennomført egen revisjon i samarbeid med berørte avdelinger. Gjennomgangen bunner ut i at ca 6-7 prosent er feilkodet, mens det er faglig uenighet i de aller fleste opphold som man hevder er feilkodet. Det er inegn systematikk i feilkoding i forhold til inntjening. Noen er "underkodet" og noen er "overkodet". Gjennomgangen viser at revisjonen selv heller ikke er konsekvent i bla. bruken av Z-koder. Sykehusene etterlyser klare regler for Z-koding, koding av cancer etc. Ingen er interessert i å kutte ut DRG-finansiering, men det må settes mer ressurser inn på å forbedre systemet, bla ved enklere å kunne få nye nasjonale prosedyrekoder, og klare saksganger hvor ting skal meldes.

Sider

Abonner på Aktuelt